A A A
Kontrastverktøy Kontrastverktøy
Nettstedskart
Hjem/Om Skiptvet/Kommunestein

Kommunestein

Skiptvets kommunestein

Høsten 1996 vedtok Skiptvet kommunestyre å gjøre bergarten GLIMMERGNEIS til kommunens offisielle stein.

Bergarten er en gneis, med lange uregelmessige, kjøttrøde felter av kalifeltspat som hovedsubstans i en sammenblanding med flere andre mineraler. Feltspattypen er vakker og med tett, middels hardhetsgrad. Den er derfor velegnet som behandlingsmateriale.

Etter sprengningsarbeidene med den gamle tømmerrenna i Vamma er det synliggjort store forekomster av denne feltspat-typen. Forøvrig finnes den som rundstein (løse steiner) i grunnere jordlag. Den finnes i mørkere og lysere varianter, som bildet viser.

Mineralogisk-geologisk museum i Oslo har i 1996 gjort en analyse av innsendt stein fra Vammafossen og angir følgende sammensetning:
40 % kalifeltspat, 15 % plagioklas, 25 % kvarts, 12 % biotitt (t.d. omdannet til kloritt), 5 % muskovitt (lys glimmer eller sericitt), 2 % kyanitt, 1 % sort jernerts (magnetitt). Aksessorisk opptrer noe apatitt og zirkon, mens kloritt og lys glimmer (sericitt) stedvis finnes rikelig som omdanningsprodukt av henholdsvis biotitt og kyanitt.
Museet benyttet begrepet kyanitt-muskovitt-biotittgneis med rød kalifeltspat, men foreslår "glimmergneis" som populærnavn.

Mer om de enkelte bestanddelene:
Kalifeltspaten er en mikroklin eller mikroklinperthitt, der de tilsynelatende store kornene egentlig er samlinger av noen få større og mange mindre korn. En slik struktur tyder på at bergarten opprinnelig har hatt store "øyne" av kalifeltspat, men at de senere er blitt utklemt og lokalt rekrystallisert ("granulert") til mindre korn.
Plagioklasen mangler tvillingstriper og er stedvis omdannet til sericitt og kalsitt.
Kvartsen opptrer i uregelmessige linser og lag med mange små korn sammen med lys glimmer, kloritt og kyanitt. Den er stedvis betydelig omdannet til grønn kloritt.

Museet har gjort følgende tolkning av glimmergneisen:
Gneisen er trolig dannet fra en mer grovkornet, granittisk gneis ved deformasjon og reduksjon av kornstørrelsen. Det høye innhold av biotitt, muskovitt (lys glimmer) og lokal opptreden av kyanitt tyder på at det kan dreie seg om en opprinnelig sedimentær bergart, kanskje uren sandstein ("gråvakke"), som ble omdannet først til en grovkornet gneis og deretter til en mer finkornet gneis med rester av støtte kalifeltspat- og kvartskorn.
Gneisen hører trolig til "Østfoldkomplekset", som omfatter de eldste bergaratene i Østfold. De antas første gang å ha deltatt i den gotiske fjellkjededannelsen for 1750-1500 millioner år siden, da det opprinnelige sedimentet ble varmet opp til nær smeltning, deformert og omdannet til gneis. Senere ble bergarten overpreget av hendelser under den svekonorvegiske fjellkjedeprosessen for 1100-950 millioner år siden.