Snublestein3
Lucas Tangstad Evju forteller om Abraham Abosch

Snublestein til minne om Abraham Marcus Abosch

 

En skoleoppgave av Lucas Tangstad Evju, 9B Kirkelund skole 2022/23

 

Snublesteiner er minnesmerker over jødene som mistet livet sitt i forbindelse med jødeutryddelsen under andre verdenskrig.

Hver stein er utformet som en brostein 10x10x10 cm, belagt med en messingplate der navn, fødselsår, deportasjonsår, dødsdato- og sted er inngravert.

Hver stein representerer ett enkeltmenneske.

Steinene støpes ned i fortauet der jøder som mistet livet under nazismen bodde eller jobbet fram til de ble deportert og drept. Snublesteinene er der for at forbipasserende som legger merke til steinene, blir bevisst på holocaust også hente der de befinner seg. Det er veldig viktig også i dag å være bevisst på at historien ikke må gjenta seg, verken med jøder eller andre befolkningsgrupper.

Det var den tyske kunstneren Gunter Demnig som i 1993 satt i gang dette prosjektet med minnesteiner i Tyskland.

Den første snublesteinen ble plassert i Køln i 1994. Siden da har det blitt plassert rundt 100 000 snublesteiner i hele 30 land i Europa. Gunter reiser over 200 dager i året rundt med hammeren sin og legger ned snublesteiner. I dag lager han ikke alle steinene selv, men det er han som har lagt ned mange av dem. Kobberplatene er laget for hånd.

Før krigen bodde det rundt 2100 jøder i Norge. I løpet av krigen ble 773 norske jøder deportert av tyskerne til konsentrasjonsleirer. Av alle de norske jødene som ble deportert med transportskipet D/S Donau til konsentrasjonsleirer rundt i Europa, overlevde kun 38 av dem. Den yngste jøden i Norge som ble sendt til Auschwitz var en fire måneder gammel gutt med navn Lasse. Den eldste jøden som ble sendt var en 81 år gammel mann.

Det var først i august 2010 at Norge fikk sin første snublestein. Den ble lagt ned foran Jødisk museum som tidligere var en synagoge. I denne leiegården bodde det 28 jøder. 19 av de ble deportert og drept i Auschwitz. Av disse var flere barn. Det er 757 snublesteiner i Norge. Av disse 465 plassert i Oslo. På Østlandet er det lagt ned 570 snublesteiner. I Fredrikstad er det kun lagt det en snublestein til minne om Abraham Bernstein. I Halden og Moss er det tre snublesteiner.

Abraham Marcus Abosch var en norsk- jødisk handelsmann som var født i Galicia i 1869. I 1893 kom han til Norge via Hamburg, Tyskland. Han drev blant annet med handel i Sarpsborg og Holmestrand. I 1908 flyttet han til Skiptvet for å drive med handel. Abraham leide to loftsrom hos en gårdbruker med navn Karl Gathe. I 1924 fikk Abraham samtykket til Norsk statsborgerskap.

Den 26. oktober 1942 ble han arrestert av to politibetjenter. Abraham ble løslatt fra fengselet i Bergen den 7. november på grunn av høy alder. Da han kom tilbake til Skiptvet ble han oppfordret til å gjemme seg. Det var også noen som tilbød seg å grave ut jordkjeller slik at han kunne gjemme seg. Men Abosch mente at han ikke trengte å bekymre seg, da han allerede var sluppet fri fra fengsel grunnet alderdom. Abosch hadde reist gjennom Tyskland på sin vei til Norge, og fått inntrykk av at tyskere var et vennlig folk. Han anså de som venner. Han ble arrestert på nytt den 26. november og deportert med transportskipet D/S Donau til polen. Deretter ble han fraktet videre til konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Han ankom leiren 1. desember 1942 og ble direkte sendt inn i gasskammeret. Du kan se snublesteinen til Abraham Marcus Abosch ved kommunehuset i Skiptvet. Den ble plassert her siden Abosch reiste mye rundt i Skiptvet og her og der.

D/S Donau var et Tysk dampdrevet lasteskip fra 1929. Dette dampskipet ble brukt for å frakte norske jøder til utryddelsesleirer. Den 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet med skipet til Auschwitz. Blant disse var 301 menn, 188 kvinner og 42 barn. Kun 9 av overlevde krigen.

Natt til 16. januar ble ti tidsinnstilte limpet- miner festet med magneter under vannlinjen på skipet. Det var Roy Nilsen og Max Manus som festet disse. Det var beregnet at skiptvet skulle sprenge på åpent hav etter at Donau hadde forlatt Oslofjorden, men på grunn av dårlig vær og forsikelse gikk bomben av før det nådde Drøbak. Det var 1500 tyske soldater om bord, sammen med 450 hester. Dette skipet ble i denne perioden brukt til transport av tyske styrker fra Norge til Tyskland og Europa.

I jødisk tradisjon sier man at et menneske dør to ganger. Den første gang er når hjertet slutter å banke. Den andre gangen er når navnet til den avdøde sies, leses eller tenkes på for siste gang. Først da er vedkommende virkelig borte, strøket ut av livet på jorden.

AbrahamAbosch

Abraham Marcus Abosch (1869-1942)

Abraham Marcus Abosch var norsk-jødisk handelsmann. Han var født i Galicia, daværende provins under Østerrike-Ungarn (nåværende region delt mellom Polen og Ukraina). Abosch kom til Norge via Hamburg, Tyskland i 1893. Han drev en stund handelsvirksomhet, blant annet i Sarpsborg og Holmestrand, før han i 1908 etablerte seg som omførselshandler i Skiptvet i Østfold. Her leide Abosch to loftsrom hos gårdbruker Karl Gathe, hvor han både bodde og drev sin detaljforretning innen trikotasje og manufaktur. I 1924 fikk Abosch innvilget norsk statsborgerskap. Han var ugift.      

Den 26. oktober 1942 ble Abosch arrestert av lokale polititjenestemenn hjemme hos gårdbruker Gathe, og innsatt på Bredtveit fengsel i Oslo. To dager senere ble han overført til Berg fangeleir utenfor Tønsberg. På grunn av høy alder ble han løslatt fra Berg 7. november, men arrestert på ny 26. november og deportert med transportskipet Donau samme dag. Ferden gikk til Stettin i Polen, og derfra til tilintetgjørelsesleiren Auschwitz. Ved ankomst i leiren 1. desember 1942 ble Abraham Marcus Abosch sendt direkte i gasskammer og drept.

I februar 1943 ble det avholdt registreringsforretning over Abraham Marcus Abosch bo i Skiptvet. Hans bankinnskudd, obligasjoner, innbo og varebeholdning innbrakte over 11 000 kroner. Etter frigjøringen lyktes det Tilbakeføringskontoret for inndratte jødiske formuer å oppspore en god del av disse midlene, som da etter hvert ble oversendt overformynderiet. I forkant av reisningen av minnesmerket over krigens ofre i Skiptvet, ble det fra lokalt hold søkt om midler etter boet til Abosch. Dette ble innvilget først i 1951. Da var bautaen allerede på plass, så pengene gikk i stedet til Pleiehjemmets fond i Skiptvet.

Hentet fra www.snublestein.no

SNUBLESTEINER (jodiskmuseumoslo.no)